Behandling

I dag sliter svært mange mennesker med nakke- og hodesmerter. En stressende hverdag fører ofte til spenninger og sammentrekninger i nakke- og halsmuskulatur, som igjen gjerne fører til f.eks. hodepine og svimmelhet. Spenthet og muskelknuter i muskulatur som vi bruker når vi puster, er i dag utbredt. Det kommer av at mange av oss i dag er for lite flinke til å puste med magen. Dette gjør at vi overbelaster hals- og nakkemusklene våre, som igjen kan føre til nakkesmerter og hodepine.

Ensidige og statisk belastende arbeidsstillinger medfører ofte til problemer i rygg og hofter. Kjente begrep er blant annet isjias, lumbago, bekkenløsning, kroniske smerter og nedsatt bevegelighet.

60-90 % av befolkningen rammes av rygglidelser en eller flere ganger i livet, og rundt 15 % har plager til enhver tid. For mye sitting fører til inaktiv og svak setemuskulatur. I tillegg vil sittende stilling føre til korte hoftebøyere, som i sin tur vil føre til økt svai i korsryggen. Dette vil gi smerte og ømhet i sete og korsrygg, og denne smerten fortsetter gjerne opp i øvre del av rygg og nakke.

Smerter i lår kommer ofte av kort og spent muskulatur. Strekk i lyske eller bakside av lår er gode klassiske eksempler på det. Men årsaken til smerter i lår, kan også sitte i seteskuskulaturen. I setet finnes triggerpunkt som gi smerter nedover låret. Isjias gir også smerter nedover fot.

Knesmerter drabber både idrettsutøvere og mosjonærer. Her finnes begrep som Schlatters syndrom, hopperkne, løperkne, patellofemoralt smertesyndrom (PFSS) vi på Naprapatklinikken kan hjelpe deg med. Mangetenåringer plages med knesmerter pga vekst og aktivitet innen idrett.

Benhinnebetennelse i leggmuskulatur og smerter i akillessene er vanlige problemer når det gjelder leggene. I fot er det helst leddbåndsskader som årsaker smerte. Men problemer som f.eks hælsporre jobber vi også med.

Kulatur og smerter i akillessene er vanlige problemer når det gjelder leggene. I fot er det helst leddbåndsskader som årsaker smerte. Men problemer som f.eks hælsporre jobber vi også med.

Plager i skuldre, armer og hender er et veldig utbredt problemområde i dag.
De fleste har hørt begreper som musearm og golf- eller tennisalbue, som gjerne er skader/smertetilstand som stammer fra skulderen og dens omkringliggende muskulatur.

Disse smertene oppstår gjerne på grunn av at musklene på framsiden av skulderen blir for sterke i forhold til de bak. Det fører til et såkalt ”panikksyndrom”, der de svakeste musklene blir overbelastet. Dette fører igjen til dannelse av muskelknuter, såkalte triggerpunkter. Muskelknuter og forkortelser i muskulaturen er gjerne noe naprapater ser nøye på når pasienten kommer til konsultasjon.

Mange foreldre møtes i helsevesenet med at barnet har kolikk som det vil vokse av seg.
I de senere årene har helsevesenet imidlertid blitt mer oppmerksom på at fysiske feiltilstander (KISS/KIDD) ofte kan ligge bak symptomene.
KISS/KIDD skyldes en feilstilling i de øvre nakkeleddene.

De øvre nakkeledd har en sentral rolle for barnets motorikk og oppfattelse av egen kropp samt omverden.  De øvre nakkeledd er et balanseorgan sammen med øynene og det vestibulære system (et system innerst i ørene)

En feilstilling i de øvren nakkeleddene utløses gjerne under såkalte vanskelige fødsler – for eksempel ved bruk av tang, sugekopp, trykk på magen, drag i hodet, keisersnitt, tvillingfødsler, trang livmor m.m.

Manipulasjon er en annen form for å øke bevegeligheten mellom to leddoverflater i ryggraden eller ekstremitetsledd. Naprapaten tar et grep med sine hender over leddet. For å være så spesifikk som mulig, og derved kunne ha et så lite bevegelsesutslag som mulig, blokkerer naprapaten ikke-ønskede bevegelser i det aktuelle leddet, men også bevegelser i andre ledd som ellers skulle kunne påvirke slik at den ønskede bevegelsen kommer på rett sted.

Naprapatens håndbevegelser avsluttes med et raskt trykk, en impuls, som går utover grensen for leddets fysiologiske bevegelighet, men uten å overstige det anatomiske ytterleiet. Ved utførelse av impulsen, kan det komme et ”knekk”, og teorien om hva lyden kommer av, er at et vakum mellom leddoverflatene brytes opp. For pasienter som ikke liker å bli manipulert, eller som ikke kan manipuleres, bruker vi teknikken mobilisering.

Mobilisering er en teknikk som brukes for å øke bevegeligheten mellom to leddoverflater i ryggraden, og artikulering har samme funksjon, men brukes i ekstremiteter (armer og ben). Naprapaten tar her et grep med sine hender over leddet og blokkerer ikke-ønskede bevegelser i det aktuelle leddet. Ønskede bevegelser tas deretter ut, og pasienten får selv delta aktivt gjennom å jobbe imot med de muskler som forhindrer ønsket bevegelse. Mobilisering er en spesifikk og leddnær tøyning. Det benyttes liten kraft og langsomme bevegelser for å oppnå normal funksjon i leddet.

Naprapaten bruker muskeltøyning for å normalisere muskelens lengde, og vil derved bryte muskelens spennings- og smertetilstand. Naprapater mener at det er viktig å ha et normalt bevegelsesrom i hvert ledd, noe som en kan påvirke ved hjelp av muskeltøyning. En muskel som er normalt lang og har normal strekklengde til alle sider, vil gi en likevekt til bevegelsesutslaget i leddet. Uttøyning kan gjøres på flere ulike måter.

Effekter av muskeltøyning:

• Smertelindring
• Styrkeøkning
• Rehabilitering etter skade
• Skadeforebyggelse

Naprapater bruker ofte muskeltøyning som en del av hjemmeøvelser som gis til pasienter, både for å rehabilitere og å forebygge.

Et triggerpunkt (myofascialt triggerpunkt) er en spesifikk spent muskelknute/-streng som er så aktiv at den kan gi smerter og nedsatt funksjon. Triggerpunkter er nå et relativt allment kjent begrep også innen skolemedisinen og anses som en av de vanligste årsakene til smerte. Triggerpunkter kan finnes i alle kroppens muskler. Triggerpunktet gir smerter der punktet sitter, men kan også gi smerter et annet sted på kroppen (projisert smerte). Eksempelvis kan triggerpunkter på hals-, skulder- og nakkemuskulatur gi hodepine, triggerpunkter i skulderparti kan gi smerter ut i arm, og triggerpunkter i setet kan gi smerter ned til kne.

Triggerpunktbehandling benyttes for å redusere muskelspenninger og minske en viss type smerteutstråling. Selve triggerpunktbehandlingen går ut på at naprapaten trykker på punktet (pressur) til smerten minsker, for så å trykke ytterligere. Dette gjentas noen ganger til smerten slipper. Behandlingen rettes mot å bryte en ond smertesirkel i muskelen slik at muskelen kan slappe av. Smerten som pasienten oppsøker naprapaten for (f.eks hodepine), kan oppleves under behandlingen. Dette kan gi et klart svar på hvor årsaken til smerten sitter. Behandlingen kan gjøre vondt, men med god kommunikasjon med pasienten passer naprapaten alltid på å ikke ta i for mye på pasienten.

Triggerpunkter kan også behandles ved hjelp av massasje og muskeltøyning.

Det er nødvendig at pasienten selv bidrar til å mestre en hverdag uten smerter. Men mange har lite kunnskap om hva man kan gjøre. Naprapaten kommer gjerne med tips om øvelser som pasienten selv kan gjøre. Målet er å gi pasienten en god balanse mellom styrke og bevegelighet. Hjemmeøvelser benyttes også for å finne fram til eventuelle underliggende årsaker til funksjonsforstyrrelser og smertetilstander i bevegelse- og støtteorganer.

Ettersom hjemmeøvelsene er individuelt tilpasset, kan øvelsene variere mye. Øvelsene kan være styrkeøvelser, kondisjonstrening og/eller tøyninger. Grunnprinsippet er å skape en god balanse mellom styrke og bevegelighet.

Naprapatklinikken har et eget dataprogram, der man kan sette sammen et individuelt tilpasset treningsprogram og gi pasienten på et ark. Dette gjør det lettere for pasienten å huske hvordan man gjennomfører øvelsene, men også huske å gjøre øvelsene!

Under utdanningen på Naprapathögskolan lærer man å bruke flere typer av elektroterapi som f.eks ultralyd, Scanlab, TNS og interferens. Her på Naprapatklinikken bruker vi Scanlab som elektroterapi, oftest i kombinasjon med manuell behandling. Scanlab er en form for høyfrekvent varmeterapi som gir en dyp oppvarming av vevet. Kroppen blir med dette tilført energi i form av høyfrekvente elektriske eller magnetiske felt.

Varmeterapi brukes først og fremst som for- og etterbehandling av manuell behandling, men kan også brukes som separat behandling når det er grunn til det. Varmeterapi er et viktig hjelpemiddel innen idrettsmedisin, blant annet. Varme er bra for muskulaturen, og har til alle tider blitt brukt til behandling av muskelsmerter.

Noen effekter av varme-terapi er:

• Smertelindring
• Økt sirkulasjon
• Avslapning av muskulatur

Pasienten kan ofte hjelpe seg en del selv gjennom å være bevisst på hvordan man bruker sin kropp i hverdagslivet. Dette kan gjelde alt fra pusteteknikk og kroppsholdning til hvordan pasienten bruker sin kropp både på jobb og hjemme. Kanskje jobber pasienten statisk over lengre tid?

Naprapaten gir gjerne tips om tilrettelegging på arbeidsplassen eller i hjemmet. Naprapaten hjelper pasienten med å bli mer bevisst på hvordan man bruker kroppen, og hva som kan gjøres for å minske smerter.